Det er dager jeg er så glad for å bo på østkanten av Oslo (selv om det er på vestsiden av elva), i bydelen med flest kommunale leiligheter (ettersom jeg har fått med meg ihvertfall), som nabo til et kvartal nesten utelukkende bestående av sistnevnte. Kan jo være at det kun er noen få råtne tomater i den bygningen, det er som regel i samme oppgang det er action, men det samles jo opp til et visst inntrykk. Foreldrene mine mener jeg bor i en slum, DET er jeg ikke enig i. Men likevel.
Det har vært store politiaksjoner av typen en million politibiler stilt opp, og søte politimenn med skjold, hjelm og morsomme slåpinner som stormer inn.
Hagledrama en dag, hente gjerningsmannen en annen. Vet ikke hva som skjedde der i dag, men nesten før vi hadde fått kledd på oss, stod det uniformerte med stramme rum… jeg mener fjes utenfor stuevinduet mitt. De parkerer jo litt bort fra åstedet, de spiser yoghurten sin mens de venter på teknikerne og sånn. De hilste pent på hverandre i dag, hyggelig å se at de har et godt arbeidsmiljø.
Det ble ikke så veldig mye mer action enn det i dag da, altså enn at de gikk inn og ut av denne aktuelle oppgangen. Blir spennende å se hva som skjer neste gang.
Før vi går ut for å dra til barnehagen er det derfor alltid lurt å stikke hodet ut av vinduet for å se evt hvor stort oppbudet er, er det mer enn to politibiler, kan vi vente litt.
Et herlig oppvekstmiljø. Det er i det minste bra at ungene digger politiet, og ikke synes de er skumle. De elsker tannlegen også, de er litt rare.
May the Force be with them: