Det er et gammelt jungelordtak som sier at “Det som skjer på Storås, det blir på Storås!”, og det synes jeg vi alle sammen skal respektere. Nåja, jeg begynner nå ihvertfall å komme meg etterhvert. Det tar på en stakkars skrott å være med på slike festivalheter. For ikke å snakke om pængboka. Teltavgift, parkeringsavgift, festivalpass, (god) mat og alt for mye øl. Stråhatt fikk jeg, men jeg brukte den ikke, og jeg tok den ikke med hjem.

Det var nå gøy mens det varte, mye morsomt å se på og bra å høre på. Med unntak av den nakne mannen som løp rundt med øks søndagsmorgen, opplevde ikke jeg noen negativ stemning. Morsom narkohund hoppet mellom og inn i telt på campen, snertne politistumper og litt spenning i festivalhverdagen for oss alle.

Jeg synes det er fryktelig trist å lese om voldtekt av 16-åring. Det blir liksom ikke så gøy å rapportere fra festivalen etter å ha lest om det. Hvorfor ødelegge en ung jente sånn? Nei betyr nei, og holder du hånda over munnen på noen, så betyr det ikke at “den som tier, samtykker”. Uten at jeg vet hva som skjedde her, så klart. Men skyldes det festivalens sexfokus? Det vet jeg sannelig ikke. Tusener av mennesker, i ulik grad av bevissthet og rus. Det kan like godt skje på Steinkjerfestivalen eller en annen festival uten det fokuset, tror jeg. Noe drit er det, uansett hvor det skjer.

VI drar ned til Storås i dag med hvert vårt festivalpass, Stardust med crew og jeg. I dag skal vi sette opp telt. Stardust (via Roger) slo på stortromma og gikk til anskaffelse av telt til 100 kroner, så her kjører vi stil!

Hva skal vi se/høre? Vi skal ihvertfall sikle på Bare Egil ved leirbålet. Norges top hunkaroony ved et leirbål? Kan det bli bedre? Jeg gleder meg til Gatas Parlament (Klubb generelt), Lee Perry og Let3 også, ellers skal jeg surre rundt og la meg overraske. Om jeg skal på burlesque-show? Sikkert. Stardust påstår vi må på Terje Tysland og the Hærmetti Tysland Band. Det gleder jeg meg ikke nødvendigvis så veldig til.

Vi skal også ta med avleggere en dag, på Barn (i) Festivalen.

Jeg ser det søkes på Azorene. Kanskje noen vurderer å reise dit på ferie, muligens en restplass, også vil denne noen finne ut litt mer om stedet først? Hva gjør man der, er det barnevennlig, blir man brun, er det fine strender der, kan jeg trene og er det god mat der?

Sånn først kan jeg bare si at jeg anbefaler å reise dit. Virkelig! Vi var på Sao Miguel, i hovedstaden Ponta Delgada. Reiste uspesifisert med Solia, og kom på et firestjerners hotell. Det går an.

Azorene består av ni vulkanske øyer, og visstnok det som er igjen av Atlantis (sammen med Kanariøyene eller hva det nå var). Blabla, alt det der kan man lese på wikipedia eller sånne steder. Sant? Men det med vulkanske øyer er litt morsomt da. For da er det varme kilder, og gjørme og vann som koker og svovel og røyk, og faren min (som var en av reisekameratene mine), sa til meg: “Du kommer til å se at det er sånn som dette i helvete når du kommer dit, Organa!” Ikke om eller hvis eller noe, men NÅR. Hehe. De er ikke bare fornøyde med at jeg ikke er medlem av Statskirken men HEF og ateist og sånn. Moaha. Jeg har bedt ham holde av plass i baren til jeg kommer. Jeg tar meg et par mojitos, takk.

De lagde forresten veldig gode mojitos (i plastglass) i ei bu på et av mange torg i Ponta Delgada. Rett overfor festningen. Den bua lengst til venstre, øverst på torget. Du ser sikkert køen.

Vi så sånne da vi inntok mojitos. Be aware!

Apropos helvete, ja. Gravskikken på Azorene var litt spennende. Jeg tar meg som regel alltid en tur eller to på gravplasser når jeg reiser, må sjekke ut hvordan de gjør det. Dessuten er det så rolig sånne steder, som regel. Man kan gå litt for seg selv og tenke. Ingen som spør deg om noe. Men altså, jada, det var en spennende kirkegård jeg var innom. De hadde de små husene hvor man setter kister/urner inn i, og de hadde “graver” som her, bare med en liten steinkiste til asken plassert oppå. Inne i husene var det både kister og urner. Bilder og gjenstander og blomster og diverse.

Litt flora og fauna og sånn.

Først fra den botaniske/engelske hagen i Furnas.

Herlig varmt og klissete vann. Ser ikke så delikat ut, men det er en EKTE ungdomskilde altså:

‘

Og så litt bilder fra histen og pisten.

Helt nytt sjøbad i Ponta Delgada. Gratis for unger og gamliser (hihi) over 60.

En gang i uka hadde de uterestaurant på hotellet vårt (som jeg ikke husker hva heter), hvor de spilte taffelmusikk av aller laveste klasse.

Den nye, fine havna åpnes med fest og fanteri.

En veldig målrettet and:

Kanskje jeg skal svare på spørsmålene mine?

Hva gjør man der?

Man utforsker øya/øyene. Enten med leiebil (enkelt å kjøre der og finne fram), taxi eller organiserte utflukter. Man snorkler med delfiner (ååå, det var fantastisk!), drar på hvalsafari, dykker, golfer, hester, eh, jeg mener rir, såklart og sånne ting. Også drikker man som sagt mojitos på kveldene mens man hører på diverse band som spiller her og der. Se etter Den Nakne Mannen som elsker å danse.

er det barnevennlig?

Nja, var vel ikke det første som slo meg.

blir man brun?

Ja, veldig. Men det er ikke et Sydenland, heller et Utland. Man får for en gangs skyld faktisk bruk for jakken eller skjerfet man tar med seg.

er det fine strender?

Noen steder, greit å ha leiebil for å komme seg dit. I byen var det mest svarte lavastrender.

kan jeg trene?

Jada, alt du vil, sikkert.

er det god mat der?

Mm, det er det vel. Mye kjøtt det går i. Og meieriprodukter. Det går kyr over alt, og det er masse løshunder og -katter. Bøh.

God tur!

En flyvemaskin skal frakte meg til Azorene i morgen tidlig, og jeg gleder meg!

Ungene er på fjellet med faren sin, de skal fiske og ro i båt, og sikkert herje rundt og bare kose seg. Selv om jeg visste de skulle dit, hadde det kanskje ikke helt trengt igjennom materien, for jeg hadde glemt å finne på noe å gjøre. Når sjokket hadde lagt seg, klarte jeg å finne passet, og nå blir det altså en uke på en av verdens mest uberørte øyer.

Bortsett fra eksen til Simen (og henne kjenner jeg ikke), vet jeg ikke om noen som har vært der, så jeg reiser med blanke ark og skyhøye forventninger. Jeg har alltid hatt lyst til å dra dit, og har et slags Jurassic Parkaktig bilde av øygruppen som ligger så langt uti Atlanteren at det ikke kommer med på det vanlige Europakartet engang. Jeg vet det er vulkansk øyer (varme kilder, yay!), at det er masse kyr der, Golfstrømmen sørger for jevn vanntemperatur, spesiell natur, botanisk hage (jeg ser for meg hele greia som en stor botanisk hage), delfiner og hvaler, en del regn, kanskje en liten jakke på kvelden kan være lurt. Og regnjakke, skjerf, lue, vanter, sydvest (flaks at jeg fikk en fin en fra SonyEricsson på Norwegian Wood!), støvler og ullundertøy.

Ullbikini!

Gullbikini?

I ull?

Kofferten står klar, og jeg har funnet passet.

Turoperatøren Solia sier:

Azorene er øygruppen som omfatter 9 magisk vakre vulkanøyer – som frem til portugiserne kom i 1427 var ubebodde. Som Europas utpost midt i Atlanterhavet mellom Lisboa og USA, er Azorene en fargerik øygruppe med spennende landskap og folk preget av tradisjoner og det å leve i harmoni med naturen. Med sin botaniske frodighet, ligger øyene som vakre hageflekker omkranset av golfstrømtemperert hav – vann som må deles med gigantiske hvaler og delfiner i grasiøs “dans”. Azorene er de herlige ferieminnenes øygruppe.
*

Noen har sagt: “Å besøke Azorene føles som å gjenoppdage deler av det opprinnelige paradiset, der menneskene og naturen sammen skapte den evige skjønnheten”. Azorene er fremdeles et uoppdaget reisemål som har bevart sin genuine atmosfære. Hotell og infrastruktur har meget god standard, men er bare tilgjengelig for et lite antall besøkende på samme tid. Det totale antall hotellsenger på den største øya, São Miguel, tilsvarer bare ett eneste stort turisthotell på f.eks. Gran Canaria. Ferie på Azorene er en annerledes opplevelse, en nytelsesfylt erfaring og en verdsettelse av livskunst. På Azorene vil ditt opphold fylles med spennende opplevelser, storslåtte natur-scener, jungelsafari, fotturer eller golf.

Azorene er ikke et Sydenland, men går under taggen Utlandet. Værvarsel fra yr:

I morgen 02.07.2008 20° Sol. Svak vind, 2,5 m/s fra nordvest. 0 mm nedbør i døgnet.	Torsdag 03.07.2008 22° Delvis skyet. Frisk bris, 8,5 m/s fra vest-nordvest. 0 mm nedbør i døgnet.	Fredag 04.07.2008 20° Delvis skyet. Laber bris, 6,2 m/s fra nord-nordvest. 0 mm nedbør i døgnet.	Lørdag 05.07.2008 21° Regnbyger. Laber bris, 7,4 m/s fra nordvest. 1 mm nedbør i døgnet.	Søndag 06.07.2008 20° Regnbyger. Lett bris, 5,3 m/s fra nordøst. 2 mm nedbør i døgnet.
Mandag 07.07.2008 21° Sol. Lett bris, 4,0 m/s fra nordøst. 1 mm nedbør i døgnet.	Tirsdag 08.07.2008 21° Delvis skyet. Flau vind, 1,4 m/s fra sørvest. 0 mm nedbør i døgnet.	Onsdag 09.07.2008 23° Regnbyger. Laber bris, 6,5 m/s fra vest. 0 mm nedbør i døgnet.

Som nevnt i I Thailand II, var vi på sightseeing i mangroven med longtailbåt. Der fikk vi se apekatter. Kaptein Ibrahim garanterte full refund om vi ikke fant noen, men vi måtte altså betale for oss. Apene har jo næringsvett, og holder seg tydeligvis ved bredden mens de venter på turistene med de gode og altfor lettilgjengelige bananene.

Apene på babord side:

Apene midt i båten:

Apene på styrbord side:

Koh Lanta ble ikke så hardt rammet av tsunamien jula 2004, stakkars Phi Phi tok støyten, men det var likevel lett å se sporene etter den i mangroven (også). Vegetasjonen ble skadet, men vokser seg til igjen. Nature will find its way, som de så treffende påpekte i Jurassic Park.

Tilslutt Kaptein Ibrahim. 30 år, singel, bor sammen med foreldrene og broren ute i bushen, vil veldig gjerne gifte seg og få barn. Gjerne med norske alenemødre til to. Jobber 6 mnd på båten sin, så studerer han 6 mnd i Krabi eller Phuket eller hvor det nå var. Hadde altså en herlig ti år yngre bror som fungerte som overoppsynsmann/slave for barna da vi var ute og spiste seinere (det var visst en date). Han ville nok også gjerne at Kapteinen skulle giftes. Det håper jo jeg også, han var en veldig fin fyr, men altså, jeg må nok vaske håret eller noe…

Tross lettere språkproblemer ble vi gode venner, men samtalen gikk noe trått:

-Hva studerer du da, Ibrahim?

-6 mnd…

-Jammen, hva leser du?

-6 mnd!!

-Jaaa, men hvilket fag, hva lærer du på skolen?

-Engelsk, 6 mnd!!!

-Fint, fortsett med det, min venn.

Kjekk kaptein.

Visst er det elefanter i Thailand! Vi har til og med ridd på en. Vi valgte mediumturen, dvs den lengste ruten, men uten pitstop, som var ekstremvarianten. Hihi.

Det var litt skummelt. Benken vi satt på var litt løs, så vi holdt på å dette av både i oppover- og nedoverbakke. Elefantmannen vår, som forøvrig stinket gammel fyll og slo stakkars Jumbo i hodet når Jumbo ikke gjorde det elefantmannen ville, gestikulerte da vi var nede på flatmark at det hadde holdt på å gå gæli, hadde han ikke stoppet opp og festet benken ville vi falt *klask!* rett i bakken, og så dro han en tommel over strupen og laget sånn lyd som de lager på film når de drar tommelen over strupen for å beordre en ekstrembarbering av et plagsomt element. Capisce?

Da vi var framme etter turen, fikk vi kjøpe bananer som vi ga til elefanten. Ingenting er gratis her i verden. Ungene ville etterhvert ha bananene selv, da, så jeg ba dem gå litt unna, ettersom elefanten var like lite lysten på deling som det de var.

Her ser det nesten ut som Jumbo er glad i Føreren sin. Jeg har et godt kamera.

Aper fikk vi også se, da vi var ute med longtailbåt i mangroven. En hel haug med aper, sultne aper. Som gjerne ville ha bananene vi ga dem. De søte, svarte og usjenerte små apehendene var så gode å kjenne på. Nesten alle jenteapene var gravide, og Sjefen gjorde sitt beste for å fullføre jobben. Ikke bare hendene som ikke var sjenerte, altså.

Ellers så vi kyr, firfisler (store og små), tusenbein (eller tusenfryd som ungene sa), masse mygg, fluer og andre insekter, frosker, hunder og katter som ikke hadde noe sted å bo, fisk, krabber, og sikkert mange flere men heldigvis ingen rotter.

I Thailand er det elefanter, sa jeg til treåringen som gleder seg til å dra dit. Han liker elefanter. Vi snakket litt om elefanter og mulighetene for å få se en, utsiktene er svært lyse, ifølge ham. Da vi hadde snakket om elefanter en stund. spurte jeg ham om han trodde det var andre dyr der også? Ja, sa han ettertenksomt. En elefant til!

Tante Inger fortalte oss at det muligens kan være en ape eller to der også, og treåringen supplerte da kjapt med at det i tillegg til apene både er snabelrusker og ellehånker. Han kjenner sitt Thailand.

I Thailand går man ikke med bleie, man bruker truse eller badebukse, sier han, gang på gang. Jeg håper det betyr at han skal slutte med bleie, det funket sånn med smokken ihvertfall.

Man kan hoppe i det lille bassenget.

Man kan hoppe i det store bassenget.

Man kan bruke badebriller. Dette har vi fra fireåringen. Hun gleder seg spesielt til å bade. men er ikke så meddelsom i forhold til hva som fins i Thailand. Hun påstår heller ikke at hun har vært der før, som lillebroren. Vi smiler litt til hverandre når han sier det, håper ikke han ser det. Hun gleder seg også veldig. Og blir litt lei av å høre advarsler om at det er en lang reise, for det har hun fått med seg, og dessuten er det veldig gøy å kjøre fly. Hun skal (bl.a.) bli helikopterjente når hun blir stor, og er litt blasert.

Alle tre skal ta mange bilder, og vi skal kose oss veldig. Mulig vi savner barnehagen litt mens vi er der, men det går nok bra når vi kommer i riktig modus.

Grunnen til at vi reiser to uker til Koh Lanta er forresten at vi har fått en skikkelig ekkel vannskade på kjøkkenet. Pakningen på avløpsrøret ble tydeligvis satt på litt sånn for raskt, så i løpet av de årene den har vært der, har den glidd ut, og rørene fra hverandre, til de en dag for to uker siden gikk hver til sitt, og alt vannet fra oppvasken og oppvaskmaskinen gikk i skapet og under gulvet. Jeg merket det ved en uhyggelig skvulping når jeg gikk på gulvet, og svart vann som tøyt opp fra sprekkene.

Gulvet kan sikkert fungere fint til triggerpunktmassasje under føttene eller noe lignende, men det ser ikke pent ut, og lukta er heller ikke så bra. Jeg er glad vi hadde en finfin forsikring som dekker det meste av det reisen koster. Ellers hadde nok ikke kompjutergeniet på overgangsstønad kunne gjort så mye annet enn å bo på soverommene og badet med ungene (uten mat, vi hadde sikkert blitt veldig tynne og trendy) mens saneringsfirma og andre håndtverkere raserte og bygde opp kjøkkenet igjen.

Det var skikkelig bummer med kjøkkenet. Men det føles ikke så veldig vemodig å reise fra regnværskaldegrå Oslo akkurat nå uansett grunn. Tuddelu!