Den store norske forbrukerundersøkelsen

En gang i året sånn ca sier jeg ja til å svare på Den store norske forbrukerundersøkelsen – Om meninger, forbruk og medievaner. Også kommer den i posten da. Et kjempetykt hefte, eller bok om man vil. Denne gangen er den på omtrent 176 sider. Omtrent 176 sider stappet med spørsmål om ukeblad, pålegg, aviser, reklame og annen DRITT jeg ikke interesserer meg for og som jeg har lite meninger om, ihvertfall ikke så sterke at jeg har lyst til å sitte i fjørti arbeidstimer og tenke på dem og krysse av og herregud! Jeg fatter ikke hvorfor jeg sier ja hver gang de spør?

Ihvertfall. Jeg blir så FORBANNA! Jeg blir så lei og frustrert av alle produktene og bladene og bankene og butikkjedene og bilmerkene og tv-kanalene og printerne og påleggene og og og!!!!!!!

En tilfeldig side for å illustrere:

Men jeg klarer ikke la være heller. Jeg vil gjerne si hvilket parti jeg ville stemt på om det var valg i morgen, blant annet. Samme gjelder andre holdninger. Jeg tenker muligens litt sånn at andre som gidder å bruke så mye tid på MMI ikke har vett til å stemme eller mene RIKTIG, så jeg føler det som et personlig ansvar å veie opp mot dem i samfunnet og inntrykket folk har av det. Kanskje tenker mange andre sånn også, da får vi være tragiske tullinger sammen isåfall.

Jeg etterlyser herved en støttegruppe for de som HATER forbrukerundersøkelser men som ikke klarer å la være å svare på dem. På forhånd takk.

Verdensdagen mot dødsstraff

Litt av en dag, eller hva? Alle har vel sine tema de er mer opptatt av enn andre tema. Dødsstraff er ett av mine. Nedenfor følger litt info om saken fra Amnesty. Har du lyst til å lære mer eller bli med og bidra litt, kan du trykke på denne linken og melde deg inn i Amnesty og ta det derfra.

I hele verden er det nå en trend i retning av å avskaffe dødsstraffen.137 land har har avskaffet denne straffen enten i lovverket eller i praksis. 60 land har beholdt dødsstraffen i lovverket, men hvert år er det under halvparten som pleier å gjennomføre henrettelser. I  2007 ble minst 1 252 mennesker henrettet i 24 land og minst 3 347 fanger ble dømt til døden i 51 land.

I desember 2007 vedtok generalforsamlingen i FN resolusjonen 62/149 som anbefalte at alle stater skulle innføre et moratorium på henrettelser, det vil si at de skulle stoppe alle henrettelser.Denne resolusjonen ble vedtatt med stort flertall. 104 stemte for, 54 imot og 29 avsto fra å stemme.

De fleste henrettelser i verden skjer i Asia, men det er håp om forandring også der. Det har etter hvert blitt færre henrettelser i denne regionen. 27 av disse landene har avskaffet dødsstraffen enten i lovverket eller i praksis. De siste var Filippinene og Cookøyene, som avskaffet dødsstraffen  henholdsvis i 2006 og 2007. Sør Korea kunne nylig registreres blant land som hadde avskaffet dødsstraffen i praksis, fordi det hadde gått mer enn 10 år siden siste henrettelse. Justisministeren i Taiwan har offentlig erklært at han er imot dødsstraff. I flere andre land blir dødsstraffen mye diskutert, og det har dukket opp organisasjoner som aktivt arbeider mot denne straffen.

Amnesty International er medlem av paraplyorganisasjonen The World Coalition against the Death Penalty. Denne organisasjonen vil skape mest mulig oppmerksomhet omkring Verdensdagen mot dødsstraff 10.oktober. Temaet denne gangen er Asia og dødsstraffen.

The World Coalition against the Death Penalty har plukket ut seks land som gjenstand for aksjoner:India (Dødsstraffnettverket har nettopp aksjonert mot India, derfor aksjonerer vi ikke mot dette landet nå), Japan, Pakistan, Sør Korea, Taiwan og Vietnam

Dødsstraffbulletin nr 5- 2008 September 2008

Dødsstraff og narkotikaforbrytelser

Generelt er det stadig færre land som anvender dødsstraff, men når det gjelder straff for narkotikaforbrytelser er tendensen en annen. I 1985 var det 22 land som kunne dømme folk til døden for narkotikaforbrytelser. I 1995 hadde tallet steget til 26, og etter 2000 er det 34 land som kan idømme dødsstraff for narkotikaforbrytelser.

I de senere år har ni land henrettet folk for slike forbrytelser: Egypt, Indonesia, Iran, Kina, Kuwait, Malaysia, Singapore, Saudi Arabia og Thailand.

Singapore står i en særstilling. Mellom 1994 og 1999 var hele 76% av de henrettede dømt til døden for narkotikaforbrytelser.

Kilde: DIRE, 25/06/2008

Iran

Henrettelse av ungdomsforbrytere i Iran

Siden 1990 har Iran henrettet minst 37 fanger som var dømt for forbrytelser begått før fylte

18 år. Minst åtte ble henrettet i 2007, og seks så langt i 2008. Det sitter minst 85 slike ungdomsforbrytere på dødscelle i Iran.

Ayatollah Mahmoud Hashemi Shahroudi bestemte i juli 2008 at ungdomsforbryteren Behnoud Shojaee skulle få en måneds utsettelse med henrettelsen. Familiene til voldsmann og offer ville da få tid til å forhandle om en erstatningssum, blodpenger. Hvis offerets familie godtar summen, kan Shojaee bli benådet.

Massehenrettelse i Iran

27. juli 2008 ble hele 29 menn henrettet i Evin-fengselet i Teheran. Hittil i år har det da skjedd minst 187 henrettelser i Iran. I hele 2007 var det minst 317 henrettelser i landet.

Det ble sagt at de 29 mennene hadde begått alvorlige forbrytelser som drap og narkotikasmugling. Ellers ga myndighetene få opplysninger. Bare 10 navn ble oppgitt.

Flere av de dømte ble intervjuet av den statlige kringkastingen før henrettelsen skjedde. Et sammendrag ble gjengitt på TV.

Steining i Iran

En talsmann for rettsvesenet i Iran uttalte i august 2008 at henrettelser ved steining skulle stanses. Som en følge av dette hadde en rekke kvinner fått sin dom omgjort.

Amnesty International håper at denne uttalelsen ikke er tomme ord. I desember 2002 kunngjorde Ayatollah Shahroudi at det skulle bli et moratorium på henrettelser ved steining. På tross av dette ble Ja’far Kiani steinet 5.juli 2007 i Qazvin-provinsen. Amnesty vet også at en mann og en kvinne ble steinet i Mashhad i mai 2006.

De fleste som blir steinet er kvinner. Dette skyldes at menn og kvinner blir behandlet ulikt i rettsvesenet. Kvinner er også mer utsatt for urettferdige rettssaker fordi mange er analfabeter, og kan bli presset til å undertegne en tilståelse for en forbrytelse de ikke har begått.

Kongo

FNs generalforsamling vedtok i desember 2007 å anbefale at alle land i verden innførte et moratorium på henrettelser. Anbefalingen ble vedtatt med stort flertall. Kongo avsto fra å stemme enda landet har dødsstraff i lovverket. Noen av dem som stemte imot, har senere prøvd å samle stemmer til en motaksjon mot denne anbefalingen.

Viseministeren for menneskerettigheter i Kongo har uttalt til paraplyorganisasjonen the World Coalition Against the Death Penalty (WCADP)at landet ikke vil være med på en slik motaksjon. Amnesty International er med i denne paraplyorganisasjonen. Viseministeren sier ogå at Kongo snart vil komme med offisiell uttalelse om holdningen til et moratorium. Han røper ikke innholdet, men sier at WCADP ikke vil bli skuffet.

Liberia

I juli 2008 vedtok parlamentet en lov som utvider bruken av dødsstraff. Loven gir adgang til dødsstraff for enhver som er tiltalt for væpnet ran, terrorisme eller kidnapping hvis forbrytelsen har ført til tap av menneskeliv.

Denne loven er i strid med Protokoll 2 i Konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Liberia ratifiserte denne protokollen i august 1985.

Mali

Et lovforslag om å avskaffe dødsstraffen ble drøftet i parlamentet i begynnelsen av juli. Det er en del motstand mot dette lovforslaget. Det argumenteres med at forslaget er i strid med Islam og er fremmet av EU.

En delegasjon fra den italienske anti-dødsstrafforganisasjonen Sant’Egidio møtte nylig presidenten som sa at han ønsket å avskaffe dødsstraffen. Han ba om at Sant’Egidio organiserte møter med religiøse ledere slik at motstanden mot lovforslaget kunne svekkes.

Ingen er blitt henrettet i Mali siden 1979.

Nigeria

Det ene kammeret i parlamentet behandlet i juli 2008 et lovforslag som gikk ut på å avskaffe dødsstraffen for væpnet ran. Lovforslaget ble nedstemt.

Pakistan

I juli 2008 foreslo den pakistanske regjering at over 7 000 dødsdømte fanger skulle få sin straff omgjort til livsvarig fengsel. Dette skulle være for å hedre minnet etter Benazir Bhutto. Hun var leder av Pakistans folkeparti, men ble drept av en selvmordsbomber i desember 2007. Forslaget er sendt til presidenten til endelig avgjørelse

Palestinske selvstyreområder

En ung palestiner fra Gaza ble i juli 2008 dømt til døden for å ha gitt informasjon til Israel. Denne informasjonen skal ha ført til at to Hamas-tilhengere ble drept. Dette er den første dødsdommen som er avsagt i Gaza etter at Hamas tok makten der. En henrettelse kan bare skje hvis president Mahmoud Abbas godkjenner den. Abbas har aldri skrevet under på en henrettelsesordre, i motsetning til sin forgjenger Yasser Arafat.

En representant for Hamas skal ha sagt at hvis ikke presidenten følger opp domstolens avgjørelse, vil de selv finne en måte å behandle den dømte på.

Kilde: Israel Today,21/07/2008

Saudi Arabia

Hvis en person blir dømt til døden i Saudi Arabia, har offerets familie stor innflytelse over hva som skal skje med drapsmannen. Familien har tre muligheter. De kan kreve at mannen skal henrettes, de kan spare drapsmannens liv og få velsignelse fra Allah eller de kan benåde drapsmannen mot å få utbetalt erstatning.

I den senere tid har det vært tilfeller der familien til offeret har krevd et beløp som tilsvarer mange millioner dollar. Dette fenomenet blir nå sterkt kritisert av forfattere, presteskap og offisielle personer. Kong Abdullah har ved flere anledninger støttet familier som har kommet i gjeld på grunn av store erstatningsbeløp. Han skal ha sagt at et erstatningsbeløp ikke bør overstige $130,000. Regjeringen har fastsatt minstebeløpet til $32,000.

Kilde: Washington Post 27/07/2008

USA

Voldtekt av barn

Den føderale høyesterett fastslo i juni 2008 at ingen skal henrettes for voldtekt av barn.

Det er seks stater i USA som har dødsstraff som en mulighet for slike forbrytelser, men for tiden er det bare to fanger som er dødsdømt for voldtekt, begge fra Louisiana.

Den føderale høyesterett har også tidligere innsnevret antall forbrytelser som kunne føre til dødsstraff. I 2002 ble det fastslått at psykisk utviklingshemmede ikke kunne dømmes til døden. I 2005 ble det forbudt å dømme personer til døden for forbrytelser begått før fyllte 18 år.

Militær domstol i USA

For tiden er det ni menn som er dømt til døden av en militær domstol. Presidenten kan omgjøre en slik dødsdom til fengselsstraff eller gi klarsignal til henrettelse. I juli 2008 ga George W. Bush et slikt klarsignal når det gjelder Ronald A. Gray. Han ble dømt til døden for to drap og tre voldtekter i 1986-87. Han risikerer nå å bli henrettet om relativt kort tid.

Den siste militære henrettelse skjedde i 1957. Da ble John Bennett hengt. Det var president Eisenhower som underskrev henrettelsesordren.

Kilde: This Day Online 11/07/2008 og Death Penalty Information Center

Alabama

Thomas Arthur skulle etter planen henrettes i Alabama 31. juli 2008. Dagen før bestemte Alabamas høyesterett at henrettelsen skulle utsettes etter at en annen fange hadde tilstått drapet som Arthur var dømt for. Avgjørelsen var knepen, stemmetallene var 5-4.

Arthur har to ganger før fått utsettelse like før henrettelsen skulle skje.

Det var Bobby Ray Gilbert som tilsto at han hadde drept Troy Wicker Jr for mer enn 26 år siden. Gilbert soner nå en livstidsdom for et annet drap.

Kilde: Death Penalty Information Center

Texas

I august 2008 henrettet Texas to utenlandske statsborgere, Jose Medellin fra Mexico og Heliberto Chi fra Honduras. Disse henrettelsene er i strid med Wienkonvensjonen som USA har tiltrådt. Denne konvensjonen sier at en utenlandsk statsborger som er tiltalt for en forbrytelse, har rett til bistand fra sitt lands ambassade eller konsulat. Medellin og Chi ble ikke informert om disse rettighetene under rettssakene.

Medellin hadde to ganger fått sin sak opp i den føderale høyesterett. Ankepunktet der var nettopp Wienkonvensjonen. Like før henrettelsen vedtok høyesterett med stemmetallene 5-4 at Texas ikke var bundet av Wienkonvensjonen.

Det kan da se ut til at enkeltstater ikke alltid er forpliktet til å følge internasjonale avtaler som føderale myndigheter har tiltrådt.

Vietnam

Presidenten, Nguyen Minh Triet, var nylig på et statsbesøk i Østerrike. Han uttalte der at han prøvde å redusere bruken av dødsstraff slik at denne straffen gradvis kunne avskaffes i Vietnam.

I 2007 ble minst 83 mennesker henrettet i Vietnam, de fleste for narkotikaforbrytelser.

(Kilde: Der Standard, Wien, 04.06.2008)

Patricia Kaatee Jon Trana

Leonard Cohen vs Dvaskbladet

Boo-fucking-hoo.

Nå har nok en artist stilt krav til fotografering og fyfaen lissåm, det skal han få igjen for! Dvaskbladet henviser til at VG er minst like furtne som dem, så da burde alt være i orden. VG sier forresten ingenting, jeg har ikke helt kommet fram til om det er bedre eller verre enn sutringen til Dagbladet.

Forlangte California-lover på Bislett

Og dermed får du Leonard Cohen-bilde i ønskereprise – fra Kalvøya i 1985. 12.000 fans på konserten i kveld.

Da kan journalistene sutre, og det liker de så godt at de ikke engang vil gi anmeldelse av konserten. Jeg har en ting å si til det, jeg. You suck! Selv om noen er slemme med dere, trenger ikke dere å være slemme med andre. Jeg driter i om dere må trykke bilder fra før krigen, bare anmeld den helvetes konserten! Det er ikke Cohen jeg blir sur på, men dere.

En venninne rapporterer velvillig at han leverte sviske etter sviske, smilte sjarmerende og vakkert og alt var bare helt knall.

Hadde jeg vært like furten som journalistene, hadde jeg nå byttet startside fra nyhetskilde til feks moteblogg. Hadde det vært første gangen jeg tenkte akkurat det der, hadde jeg ikke gjort det, men det er det ikke, så det gjør jeg. Jeg kan da også furte.

Den sure ønskereprisen:

Når små menn kaster lange skygger

…tar jeg på meg jakka og går hjem. På hjemveien ler jeg i dag godt av Rune Gerhardsen som sier:

- Jeg hiver meg ikke ut fra vestre tårn i Rådhuset selv om det skulle være bred enighet om å fortsette å marsjere i Karl Johans navn. Men vi bør ta debatten.

Kanskje litt slemt, jeg burde heller startet en folkeaksjon som viet tiden sin til å finne på aktiviteter for sånne som ham så de ikke får så mye tid til grublerier. Eller, det er jo litt gøy når de gjør. Kanskje vi kan isolere ham sammen med Morten Harket og Tom Cruise, det hadde blitt tenking og sitater, det!

Haha!

La oss endre gravskikk, dere!

Gravplassene fylles opp, folk som bor og dør i byene kan ikke lenger regne med å få sitt siste hvilested i nærmiljøet. Sier Aftenposten. Og blir sitert i diverse andre medier, såklart, akkurat som om det skulle være en nyhet. Jeg skjønner ikke hvordan det kan være det, jeg har jo visst det i årevis, helt siden Meldal kirke brant ned (1981) og vi gikk på ekspedisjoner på branntomten og fikk se doble graver og fikk høre historier om konene til oldefaren til Kristin som jordla dem alle i samme grav, han stablet dem i høyden. Kanskje en overdrivelse (den tredje kona hans overlevde ham), men altså, nytt skjønner jeg ikke det skal være. Men det er det:

- Kommunene er absolutt ikke forberedt på dette. Jeg vet ikke om et eneste sted som har tatt høyde for det behovet som kommer, sier kirkegårdskonsulent Helge Klingberg i Kultur- og kirkedepartementet.

Utrolig pinlig. Men det får være, problemet er løsbart i aller høyeste grad. Kremasjonspress er på bordet. I dag kremeres kun 35% i Norge, andelen i Sverige og Danmark er dobbelt så høy. Jeg har hørt av enkelte at de synes det er ekkelt å tenke på at kroppen deres skal brennes, tenk om de ikke er ordentlig døde og sånn for eksempel. Er det bedre å tenke på at man legges i en treboks og dekkes av et to meter tykt jordlag om man ikke er ordentlig død? Seriøst!

Det er jo ikke sånn at man finner en død person og hiver vedkommende rett i ovnen, vel? Personlig synes jeg det er langt eklere å tenke på at kroppen min skal gå i oppløsning inne i kisten, og jeg skal ikke si hvilke tanker jeg gjør meg om det, det blir for ekkelt. Heldigvis pakker de ikke de døde inn i plast lenger, det er noe av det mest barbariske og ekle jeg kan tenke meg. Hva tenkte man på/med?

En annen innvending er at samlingen rundt graven og seremonien der etter man har vært inne i kirken er av kritisk verdi. Det er en fin ting å stå sammen rundt den døde og sammen føre ham/henne til det siste hvilested, for så å motta kondolanser av de fremmøtte. Jeg har vært i mange slike begravelser, og det er et poeng, det er ikke det samme når kisten senkes i alteret inne i kirken for kremering. Dette kan godt løses ved at legemet kremeres før seremonien, slik at man kan foreta spredning eller urnenedsetting på samme måte som ved “vanlig begravelse”. Jeg tar høyde for at jeg ikke er helt up-to-date på hvordan det gjøres, men jeg tror det vanlige er at man får asken en stund etter bisettelsen, og så setter man ned urnen når det passer.

Punkt 1 er altså økt bruk av kremering.

Punkt 2 er økologiske begravelser. Fra jord er du kommet, til kompost skal du bli; et svensk begravelsesbyrå utviklet for noen år tilbake frysetørring, et miljøvennlig alternativ til både vanlige begravelser (hvor man benytter balsamering) og kremering.

En begravelse hos begravelsesbyrået Promessa Organic går som følger:

For det første fryses den avdøde ned til en temperatur på − 18º C, noe som tar omtrent halvannen uke.

Deretter blir den avdøde fryse-tørret i flytende nitrogen som har en temperatur på − 196° C. Ved en spesiell lydvibrasjon vil restene av den avdøde omdannes til pulver, som føres inn i et vakuumkammer.

Hensikten med vakuumkammeret er å fjerne vannet fra pulveret, og når dette er gjort er personen redusert til et miljøvennlig fint og tørt pulver.

- Den avdøde kan på denne pulver-formen tilbakeføres til det biologiske kretsløpet, ved å minske miljøpåvirkningen på noen av våre viktigste ressurser; vann, jord og luft, sier Susanne Wiigh-Mäsak, biolog og ansvarlig for Promessa Organic.

Dette skjer ved at pulveret legges i en liten kiste laget av maisstivelse, som blir lagt i en grunn grav.

Etter et halvt års tid vil restene av kisten og den avdøde blitt omdannet til kompost, som videre kan gi næring til blomster og nyttevekster, som de pårørende kan plante på begravelsesstedet.

En annen miljøvennlig (antar jeg) metode ble benyttet da Nate og kona hans i Six Feet Under ble jordfestet. Kroppene ble lagt rett i jorda. Nate med striesekk, kona uten (for de som så det, så var omstendighetene spesielle, og forhåpentligvis ikke overførbare til mange andre). Denne metoden ser jeg ikke for meg at så veldig mange kommer til å falle for, det virker nok noe voldsomt og traumatiserende, men jeg tror nok vi kunne blitt vant til det også. Kroppen skal uansett gå i oppløsning, og jeg tenker at jo mindre tid denne prosessen tar, det bedre. Det er plassbesparende, spesielt om kroppen legges i hockeystilling. Graven kan merkes på vanlig måte, eller man kan ha et fellesområde på stedet hvor man kan gå til i ettertid om man ønsker det.

Punkt 3 er økt bruk av fellesområder for blomster og mindre merking av stedet hvor kroppen eller urnen befinner seg. Det er både plassbesparende, og det løser problemet med vanstelte graver samt uenigheter og krangler i slekta om hvem som skal ha ansvar for stedet. Noe jeg har inntrykk av slett ikke er uvanlig.

Nå er det jo ikke alltid enkelt å planlegge og gjennomføre begravelse. Sorgen og fortvilelsen over å ha mistet en kjær kan være mer enn nok, og har man ikke planlagt eller tenkt gjennom på forhånd, er ikke innovativ tenkning noe man kan forvente. Man gjør som “alltid” eller som man får “beskjed om” av begravelsesbyrået. Om de plasskrevende alternativene er de man får vite om/har tilgang til å benytte seg av, er det ikke rart man velger dem. Mange ønsker å spre asken utover et eller annet sted, men det er heller ikke bare-bare. Man må søke Fylkesmannen om tillatelse, som følger Kultur- og kirkedepartementets forståelse av gravferdsloven § 20, som veiledning:

(…) lovens forarbeider åpner for et relativt vidt skjønn fra fylkesmannens side ved at det heter at askespredning som hovedregel bare bør tillates på åpent hav og i høyfjellet.

Spredning i bebygde områder og ved ferskvann er for eksempel ikke lov, og det er jo greit, men det virker så tungvint å vite hvor man kan gjøre det. En rask surferunde på tilfeldig utvalgte begravelsesbyråer åpnet ikke horisonten heller. Mulig man får bedre og mer utfyllende informasjon på konferansesamtalene (det skulle bare mangle), men det kan være greit å ha gjort seg noen tanker før man møter opp og starter samarbeidet.

Jeg håper altså at begravelsesbyråene er modigere enn legene som ikke tør spørre pårørende om organdonasjon, selv om organeieren har donorkort på seg. Jeg tror nok de er det, jeg har trua på dem, men vil likevel oppfordre til bedre hjemmesider med mer og bedre informasjon om muligheter (for variasjon).

Døden er ikke noe vi liker å tenke på, og jeg mener ikke at vi skal gå rundt og tenke på den hele tiden heller, men det kan være greit å gjøre seg noen tanker om hvordan man ønsker å ha begravelser om man en dag blir nødt til å gjennomføre en eller flere. Snakk også gjerne med familie og/eller venner om det, så andre vet hva du tenker. Det kan lette jobben for de som står igjen etter deg, eller din jobb om du må gjøre den for andre.

Uansett: Alle i sorg har min evige medfølelse uansett hva de velger.

Tilslutt vil jeg ønske kommunene lykke til.

Dvaskbladet og kvisa på rumpa til Sienna Miller

Dagbladet.no har, som mange andre nettsteder, billedserier fra diverse (u)interessante hendelser. I dag har de en fiffig serie med badebilder fra Sienna Millers ferie med sjærsten. Fordi det skal virke som journalistikk (?) har de informerende tekster til bildene.

Som: LONDON: Sienna ble født i New York, men flyttet til London som barn.

Jasså, det var interessant og veldig beskrivende for dette bikinibildet, jeg skjønner hvorfor det var viktig å fortelle det i denne sammenhengen.

Tre av fjorten bilder viser at også modeller, skuespillere og designere har kviser på stumpen:

Tekst: MODELL: I 2006 poserte Sienna toppløs for det amerikanske bladet Vanity Fair.

Jaja, pinlig, men ikke i nærheten av hvor pinlig “helgens bytryner” eller hva de kaller den ukentlige billedserien hvor de viser et utvalg av hvem som var fulle i helgen på diverse utesteder, og opplyser om navn, alder og yrke. Grøss! I fylla kan det kanskje virke som en god ide å stille opp på slike ting, man føler seg fresh, sexy, kul og on top ow the world. Men da tar man ofte feil, altså. Det er ikke mye pent å se i de billedseriene der. Grøss igjen!

Lest i Aften: om pulingen på operataket

Jeg leste om paret som koste seg på operataket tidligere i dag, men det var ikke så morsomt skrevet som i Aften:

Samleie på operataket

OSLO: Natt til i går ble det meldt om at et par hadde samleie på taket av den nye Operaen. En politipatrulje ble sendt til stedet og ba de to om å fortsette hyrdestunden et annet sted. Det sa de seg enige i.

Knegg!

Det er ikke lov å lynsje pedofile voldtekts- og/eller drapsmenn

Man kan ikke lenke dem fast i en jordkjeller full av rotter etter å ha kastrert dem heller (jeg har sett Bone Collector). Synd i grunn (sa hun som er imot dødsstraff. Jaja).

Englas kropp er funnet, og en 42-åring har tilstått å ha drept henne, samt en annen kvinne for åtte år siden.

Det blir nok lite solosykling på barna i Stjärnsund i sommer.

Oppdatering fra min hood

Det er dager jeg er så glad for å bo på østkanten av Oslo (selv om det er på vestsiden av elva), i bydelen med flest kommunale leiligheter (ettersom jeg har fått med meg ihvertfall), som nabo til et kvartal nesten utelukkende bestående av sistnevnte. Kan jo være at det kun er noen få råtne tomater i den bygningen, det er som regel i samme oppgang det er action, men det samles jo opp til et visst inntrykk. Foreldrene mine mener jeg bor i en slum, DET er jeg ikke enig i. Men likevel.

Det har vært store politiaksjoner av typen en million politibiler stilt opp, og søte politimenn med skjold, hjelm og morsomme slåpinner som stormer inn.

Hagledrama en dag, hente gjerningsmannen en annen. Vet ikke hva som skjedde der i dag, men nesten før vi hadde fått kledd på oss, stod det uniformerte med stramme rum… jeg mener fjes utenfor stuevinduet mitt. De parkerer jo litt bort fra åstedet, de spiser yoghurten sin mens de venter på teknikerne og sånn. De hilste pent på hverandre i dag, hyggelig å se at de har et godt arbeidsmiljø.

Det ble ikke så veldig mye mer action enn det i dag da, altså enn at de gikk inn og ut av denne aktuelle oppgangen. Blir spennende å se hva som skjer neste gang.

Før vi går ut for å dra til barnehagen er det derfor alltid lurt å stikke hodet ut av vinduet for å se evt hvor stort oppbudet er, er det mer enn to politibiler, kan vi vente litt.

Et herlig oppvekstmiljø. Det er i det minste bra at ungene digger politiet, og ikke synes de er skumle. De elsker tannlegen også, de er litt rare.

I Thailand

I Thailand er det elefanter, sa jeg til treåringen som gleder seg til å dra dit. Han liker elefanter. Vi snakket litt om elefanter og mulighetene for å få se en, utsiktene er svært lyse, ifølge ham. Da vi hadde snakket om elefanter en stund. spurte jeg ham om han trodde det var andre dyr der også? Ja, sa han ettertenksomt. En elefant til!

Tante Inger fortalte oss at det muligens kan være en ape eller to der også, og treåringen supplerte da kjapt med at det i tillegg til apene både er snabelrusker og ellehånker. Han kjenner sitt Thailand.

I Thailand går man ikke med bleie, man bruker truse eller badebukse, sier han, gang på gang. Jeg håper det betyr at han skal slutte med bleie, det funket sånn med smokken ihvertfall.

Man kan hoppe i det lille bassenget.

Man kan hoppe i det store bassenget.

Man kan bruke badebriller. Dette har vi fra fireåringen. Hun gleder seg spesielt til å bade. men er ikke så meddelsom i forhold til hva som fins i Thailand. Hun påstår heller ikke at hun har vært der før, som lillebroren. Vi smiler litt til hverandre når han sier det, håper ikke han ser det. Hun gleder seg også veldig. Og blir litt lei av å høre advarsler om at det er en lang reise, for det har hun fått med seg, og dessuten er det veldig gøy å kjøre fly. Hun skal (bl.a.) bli helikopterjente når hun blir stor, og er litt blasert.

Alle tre skal ta mange bilder, og vi skal kose oss veldig. Mulig vi savner barnehagen litt mens vi er der, men det går nok bra når vi kommer i riktig modus.

Grunnen til at vi reiser to uker til Koh Lanta er forresten at vi har fått en skikkelig ekkel vannskade på kjøkkenet. Pakningen på avløpsrøret ble tydeligvis satt på litt sånn for raskt, så i løpet av de årene den har vært der, har den glidd ut, og rørene fra hverandre, til de en dag for to uker siden gikk hver til sitt, og alt vannet fra oppvasken og oppvaskmaskinen gikk i skapet og under gulvet. Jeg merket det ved en uhyggelig skvulping når jeg gikk på gulvet, og svart vann som tøyt opp fra sprekkene.

Gulvet kan sikkert fungere fint til triggerpunktmassasje under føttene eller noe lignende, men det ser ikke pent ut, og lukta er heller ikke så bra. Jeg er glad vi hadde en finfin forsikring som dekker det meste av det reisen koster. Ellers hadde nok ikke kompjutergeniet på overgangsstønad kunne gjort så mye annet enn å bo på soverommene og badet med ungene (uten mat, vi hadde sikkert blitt veldig tynne og trendy) mens saneringsfirma og andre håndtverkere raserte og bygde opp kjøkkenet igjen.

Det var skikkelig bummer med kjøkkenet. Men det føles ikke så veldig vemodig å reise fra regnværskaldegrå Oslo akkurat nå uansett grunn. Tuddelu!