Mammaen og pappaen hans har flyttet fra hverandre, nemlig. Han er bare to år gammel, men snart tre, og han sier han var i Thailand da han var fire. Det er ikke helt enkelt for ham å uttrykke for de rundt ham hvordan han har det eller opplever det, ikke med ord ihvertfall. Så han har begynt å komme opp etter han har lagt seg, han skal bare, Albert Åberg, og det tar gjerne litt tid før han roer seg ned.
Mammaen hans er også ganske lei seg, og sliten, hun også, og synes godt han kan legge seg når det er kvelden. Etter noen runder i kveld, og etter å ha telt til ti, gikk hun inn til ham og minte ham på at både pappa og mamma er glade i ham, også når de (mammaen) kan være litt utålmodige, og at han er verdens beste gutt (for det er han, lite tvil om det). Hun sa til ham at i morgen skulle de lese et langt eventyr, for det liker han så godt. Da ble han ivrig, og sa at han ville lese i apeboken. Mammaen hans har en bok som heter MONKEYS AND APES -A PORTRAIT OF THE ANIMAL WORLD (Paul Sterry, 1994), som han liker veldig godt. Han liker Nysgjerrige Nils på barne-tv også, og har lært seg lydene. Aper klatrer i trær og klør seg i hodet, og i morgen skal de leke aper, sa han. Det gikk mammaen hans med på, i morgen skal de være aper.
Om de klatrer i trærne, gjenstår å se. Men aper skal de være. O-a-o-a-oh!
Også skal det gå godt med tassen. Men det er lov å være lei seg.
Organas Kompjutersørvis 
Av en eller annen grunn gjorde denne posten meg glad fordi jeg tenkte da er jo ikke moren til Albert død likevel!
Mona, da! Ikke si sånn! Moren til Albert er da ikke-deltagende observatør, og fortellerstemmen? *snufs*
Jada, og han har en tvillingsøster også. Hun sitter i badekaret og er derfor ikke med i selve handlingen.
Jøss! Det er jo fantastisk! *trallala*